Kosthold for eldre og sykdomsrelatert underenæring: En utfordring i klinisk praksis

Sykdomsrelatert underernæring er en alvorlig tilstand som kan ha store konsekvenser for pasientens helse, funksjonsevne og behandlingsforløp. Det er viktig for helsepersonell å kjenne til risikofaktorer, symptomer, diagnostisering og behandling for å kunne gi best mulig oppfølging til pasienter i risiko.

Helsedirektoratet har lansert noen gode råd om kosthold til eldre (1). Rådene er etterlengtet for både helsepersonell og de eldre selv, da de fokuserer på hvordan de eldre skal forholde seg til kosthold etter fylte 65 år. Helsenorge, som har publisert rådene, innleder det enkelt: 

– God og riktig mat er viktig for helsen og livskvaliteten når du blir eldre. For eldre er det særlig viktig å være oppmerksom på noen spesifikke behov og risikofaktorer. Det er altså nyttig å differensiere kosthold for eldre fra befolkningen forøvrig, da det er knyttet til endringer i kroppen som skjer med alderen. De fortsetter med å forklare: – Eldre, spesielt syke eldre, har større risiko for ufrivillig vekttap, som er dårlig for helsen. Dette kan skyldes flere faktorer som påvirker matlyst og spising, som:

• sykdom
• redusert funksjonsnivå som tygge- og svelgeproblemer
• nedsatt spyttsekresjon
• redusert smaks- og tørstefølelse
• hørselstap
• langsommere fordøyelse
• psykiske og sosiale faktorer

Hvis du spiser mindre enn vanlig og går ned i vekt, trenger du gjerne mer energi- og næringstett mat. Helsenorge har tidligere publisert råd ved sykdomsrelatert underernæring der det ble belyst at omtrent 14 % av personer over 70 år i Norge er underernærte, og tallet er enda høyere blant sykehjemsbeboere og innlagte pasienter (2). I norske sykehus er i gjennomsnitt hver tredje voksne pasient underernært eller i risiko for underernæring. Mange av disse pasientene har behov for ernæringsstøtte, og du som helsepersonell kan hjelpe disse pasientene til å få et kosthold som søker å redusere vekttap eller hjelpe med å øke vekten. I tillegg til høy alder har personer med kroniske sykdommer, kreft, nevrologiske lidelser, psykiske lidelser også økt risiko for underernæring. Også disse kan helsepersonell hjelpe med råvarebaserte næringsdrikker, mellommåltider og energiberiking for å justere vekt. 

Hva er sykdomsrelatert underernæring (2)?
Underernæring oppstår når kroppens energibehov ikke blir dekket gjennom inntak av mat og drikke. Ved sykdom kan energi- og proteinbehovet øke samtidig som matlysten reduseres, noe som gjør det utfordrende å dekke kroppens behov. 

Sykdomsrelatert underernæring kan ha alvorlige konsekvenser, blant annet:

• Redusert fysisk og mental funksjon
• Økt risiko for komplikasjoner ved medisinsk behandling eller kirurgi
• Forsinket tilfriskning
• Redusert livskvalitet

Tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper og vektklasser, og det er derfor viktig med en individuell tilnærming til forebygging og behandling.

Symptomer og risikofaktorer
Helsepersonell bør være oppmerksomme på symptomer som:

• Redusert matinntak
• Ufrivillig vekttap
• Tap av muskelmasse og styrke
• Lav kroppsmasseindeks (KMI/BMI)

Utredning og diagnose
Ved mistanke om underernæring bør helsepersonell kartlegge matinntak, vektendringer og kroppssammensetning. Standardiserte screeningsverktøy kan benyttes for å identifisere risiko. I tillegg kan blodprøver og kliniske vurderinger være nyttige for å stille diagnosen.

Behandling og ernæringsintervensjoner
Målet med behandling er å sikre tilstrekkelig energi- og proteininntak. Tiltak inkluderer:

• Tilpasset kosthold med energi- og proteinrike matvarer
• Hyppigere måltider og mellommåltider
• Bruk av berikede matvarer og næringsdrikker
• Sondemat ved behov

Samtidig bør underliggende årsaker kartlegges og behandles, som kvalme, tygge- og svelgevansker eller depresjon. Følg ernæringstrappen i Kosthåndboken som peker på at man bør bruke lavest mulig intervensjonsnivå, og fokusere i størst grad på å tilpasse kostholdet (3). Pass på fallgruven der man kun medisinerer underliggende årsaker fremfor å forhindre at de fører til sympotomer. Eksempelvis kan konvensjonelle sondeløsninger ofte føre til kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse (4). Det er da nyttig å seponere sondeløsningen pasienten reagerer på fremfor å endre til en annen løsning som kan gi like mange symptomer, eller ved å medisinere og dekke symptomene. På denne måten kan du kartlegge om symptombilde fremdeles er det samme når den konvensjonelle løsningen ikke lenger gis.

Men hva skal man gi av ernæring når man seponerer konvensjonelle løsninger? Råvarebaserte eller hjemmelagde næringsdrikker og sondemat har vist seg å ikke føre til samme symptombilde som konvensjonelle løsninger, du gjør derfor lurt å i kunne veilede pasienten med enkle oppskrifter eller råvarebaserte løsninger som kan brukes (5). Er det rom for å bruke vanlig mat i konsistenstilpasset form? Enten som helernæring eller delernæring? Da er det lurt å gi vanlig mat, og huske på at personene ofte har spist før, men nå må lage maten på en litt annen måte. Ofte har helsepersonell en tanke om at det er enklere å bare koble på en ferdig løsning, men de ser ikke tiden det tar for pasienten å være kvalm, kaste opp eller få reduserte krefter grunnet diaré eller forstoppelse. De fleste eldre har laget mat selv før, og kan med god veiledning av deg få tips til enkle løsninger man kan forsøke av hjemmelaget mat, gjerne med hjemmehjelpen eller sykehjemskjøkkenet som lagspillere. 

Ved behov for medisinske tiltak som konvensjonelle næringsdrikker, sondeløsninger og intravenøs ernæring bør man være oppmerksom på bivirkninger og at komplikasjonsrisiko kan øke ved bruk av dette. 

Ernæringsplanlegging bør gjøres i samarbeid med lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog.
Ernæringsplan bør også gjøres i samråd med pasienten for god etterlevelse. Gi praktiske råd til pasienter, men sørg for å kartlegge om rådene er ønsket og gjennomførbare. Husk at kun en kalori som er absorbert faktisk er en nyttig kalori, så kostholdsplaner som ikke er tilpasset pasienten er ikke nødvendigvis løsningen. 

For pasienter med dårlig matlyst eller ensidig kosthold kan følgende tiltak være nyttige (2):

• Velg matvarer med høyt energi- og proteininnhold

• Unngå lettprodukter

• Spis flere små måltider gjennom dagen

• Vær fysisk aktiv for å stimulere appetitten

• Drikk nok væske, men unngå å fylle magen med lavkalori drikke rett før måltider

Du spiller en nøkkelrolle i dine pasienters kosthold
Sykdomsrelatert underernæring er en alvorlig, men ofte oversett tilstand som krever tidlig identifikasjon og behandling. Helsepersonell spiller en nøkkelrolle i å oppdage og forebygge underernæring hos pasienter. Gjennom riktig ernæringsbehandling kan man forbedre pasientens helse, livskvalitet og behandlingsutfall.

Referanser:  

(1)  Helsedirektoratet. Kosthold for eldre. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kosthold-for-eldre/ 

(2) Oslo universitetssykehus HF. Sykdomsrelatert underernæring. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/sykdomsrelatert-underernaring/

(3). Helsedirektoratet. Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Sist faglig oppdatert: 12. desember 2016. 

(4) Bischoff SC et al 2022, ESPEN practical guideline on home enteral nutrition 2022, Clinical Nutrition 41 (2022) 468e488

(5) Hurt RT et al. Blenderized tube feeding use in adult home enteral nutrition patients: a cross-sectional study. Nutr Clin Pract 2015;30:824e9.